Saksgangen i en barnevernssak

Vi er der for deg når du trenger det
Kontakt oss

Da Brynjar Meling begynte som advokat på midten av nittitallet, ble han i et intervju om barnevernssaker sitert på at det var en misforståelse at barn skulle ha det best mulig. Spørsmålet var ifølge Meling om omsorgen var god nok. Med dette mente han at en barnevernssak aldri må utvikle seg til bli et «mesterskap i foreldreskap», men kun et spørsmål om omsorgen hos de biologiske foreldrene er «god nok».

Dette var kanskje en spissformulering fra Melings side, men han hadde – dessverre, eller heldigvis – et poeng.

Dessverre er det ofte slik at foreldrene gjennom undersøkelsesprosessen opplever at de skal være med i et slags «NM i foreldreskap». I tillegg skal de kanskje konkurrere med fosterhjem som har et støtteapparat som stiller med veiledning, avlastning og det som måtte være tilgjengelig av ressurser.  Det blir litt som om du forestiller deg at du skal stille i et skirenn, og kommer med gamle treski med Rottefella-bindinger og nikkers, og får beskjed om at den du skal konkurrere med har sponsoravtale med Swix, egen smørebuss og siste skrik i ski og utstyr.  Dette er det vi i gymtimen på barneskolen kalte «feige lag»

Dette er – og blir – feil.

Spørsmålet loven stiller er om det er «slike alvorlige mangler» ved barnets omsorgssituasjon at det enten er fare «her og nå», eller at det kan bli det på sikt. Du skal ikke måles opp mot at noen materielt eller på andre måter kunne ha gitt barnet bedre omsorg.

Det er videre klart at man ut ifra Norges forpliktelser etter menneskerettighetene skal ha prøvd veldig mye før man kommer til at omsorgsovertakelse er nødvendig.

Barnevernsadvokatene er opptatt av forskning. Dessverre – eller heldigvis – er det slik at det er lite belegg for å hevde at barn som blir tatt hundre prosent under full omsorg, får en bedre utvikling enn barn som forblir i såkalte risikohjem.

Bakgrunnen for dette er at barna ved en omsorgsovertakelse blir utsatt for et brudd i relasjon til sine viktigste omsorgspersoner, som foreldrene etter «naturen» er. Dette kalles «det biologiske prinsipp». I utgangspunktet er det best for barn å vokse opp hos mamma og pappa. Dette er faktisk myndighetene enige i, og er lagt til grunn i loven, selv om det kanskje ikke føles slik dersom du har hatt en «runde» med barnevernet.

Et annet prinsipp som skal brukes i disse sakene, er at dersom situasjonen som har oppstått kan løses med hjelpetiltak, f.eks. avlastning eller veiledning, så skal man ikke gå for en omsorgsovertakelse. Dette blir ofte omtalt som «minste inngreps prinsipp».

Dessverre opplever vi det slik at barnevernet ofte har ventet for lenge med å sette inn hjelpetiltak, slik at det blir som den berømte ketchupflaska; først kommer ingenting, så kommer ingenting, og så kommer alt. Med dette mener vi at det ofte er grunn til å kritisere barnevernet for at de har gjort for lite for å hjelpe barn og foreldre, og når de først gjør noe går de kanskje for langt.  

Vi er opptatt av å komme inn tidlig, slik at kommunen får på plass tiltak og at barn gis en reell mulighet til å forbli i hjemmet.  

For å være tilknyttet barnevernsadvokatene.as må advokaten ha prosedert et visst antall barnevernssaker de siste to årene.

Du som søker hjelp på denne siden skal få hjelp fra personer som kan barnevernsrett. Vi har derfor både krav til at våre advokater skal ha prosedyreerfaring fra barnevernssaker siste år og at de følger våre eller Advokatforeningen sine kurs på området.

TILBAKE

Jeg er en barnevernsadvokat

Tina Tengesdal Bjørlo

Advokat

Kontakt oss i dag!

post@smco.no
51 84 20 60