Saksgangen i en barnevernssak

Vi er der for deg når du trenger det
Kontakt oss

Saksgangen i en barnevernssak

Bekymringsmelding

Den første fasen i en barnevernssak er at barnevernet mottar en bekymringsmelding. Hvem som helst kan sende inn en bekymringsmelding. Denne bekymringsmeldingen kan for eksempel komme fra helsepersonell, politiet, barnehage, skole eller privatpersoner. Noen personer har en lovpålagt plikt til å melde fra til barnevernet dersom de mistenker alvorlig omsorgssvikt, eller lignende.

Noen sender bekymringsmeldinger anonymt. Dersom personen ikke oppga identifikasjon,vet ikke barnevernet som sendte meldingen. Hvis personen oppga informasjon, er det opp til barnevernet å vurdere om de kan unnta melderens navn fra innsyn.

Foreldrene har rett til å se bekymringsmeldingen.

Det følger av barnevernloven § 4-2 at barnevernet skal snarest, og senest innen en uke, avklare om meldingen skal følges opp med en undersøkelse eller om meldingen skal henlegges.

Dersom noen som har opplysningsplikt til barnevernet sender bekymringsmeldingen, som f.eks. barnets skole, vil de også få vite om det er besluttet å åpne undersøkelsessak eller om saken henlegges. Private personer får ingen slike opplysninger.

Undersøkelsessak

Med utgangspunkt i bekymringsmeldingen beslutter barnevernet om de skal følge opp saken videre, eller henlegge saken.

Dersom saken henlegges, er saken avsluttet og det blir ingen undersøkelsessak. Det vil være registrert hos barnevernet at det har kommet inn enn bekymringsmelding, men at saken ble henlagt.

Dersom det besluttes at det skal åpnes undersøkelsessak, vil barnevernet foreta undersøkelser. Barnevernet vil selv beslutte dette hvis de mener det er grunn til å anta at barnet har behov for hjelp fra barnevernet. Terskelen er i praksis lav.

I denne fasen tar barnevernet kontakt med barnet og foreldrene for å få mer informasjon om hvordan barnet har det. De vil også innhente opplysninger fra barnehage, skolen og politiet, dersom barnevernet finner dette nødvendig. Av og til får barnevernet en sakkyndig til å vurdere situasjonen.

Barnevernet gjennomfører gjerne hjemmebesøk i denne fasen. Foreldrene til barnet eller den barnet bor hos kan ikke nekte barnevernet å gjennomføre hjemmebesøk.

Det følger av barnevernloven § 4-3 at barnevernet skal gjennomføre undersøkelsene slik at den minst mulig skader de involverte.

Selv om mange opplever en undersøkelsessak som svært belastende og inngripende, dekker staten i utgangspunktet ikke advokatutgifter for bistand i en undersøkelsessak.

Barneverntjenesten skal så raskt som mulig, og vanligvis innen tre måneder, avslutte undersøkelsesfasen. Barneverntjenesten skal da beslutte om de vil henlegge saken, eller om tiltak skal iverksettes.

Om saken henlegges vil undersøkelsessaken være registrert hos barnevernet, men barnevernet vil ikke fortsette oppfølgningen av familien.

Dersom barnevernet beslutter at tiltak skal iverksettes, kan dette få flere utfall avhengig av hvilke tiltak barnevernet mener bør iverksettes, og hva foreldrene samtykker til.

Tiltak

Barnevernet kan beslutte at flere ulike tiltak skal iverksettes:

• frivillige hjelpetiltak i hjemmet

• frivillig plassering utenfor hjemmet

• frivillig plassering på institusjon for behandling når barnet har alvorlige atferdsvansker

• akuttvedtak

Disse vedtakene er basert på frivillighet, med unntak at akuttvedtak.

Dersom barnevernet mener man må bruke tvang, må fylkesnemnda behandle saken. Dette inkluderer

• omsorgsovertakelse

• fratakelse av foreldreansvar og adopsjon

• plassering på institusjon for behandling når barnet har alvorlige atferdsvansker

• innskrenkning av samvær

• medisinsk undersøkelse og behandling

• behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov

• midlertidig plassering i institusjon ved menneskehandel

Saksgangen for Fylkesnemnda

Fylkesnemnda er en type domstol. Man har rett på gratis advokat i alle saker som skal behandles av fylkesnemnda. Dersom man ikke ønsker en bestemt advokat, vil fylkesnemnda kontakte en for deg.

En sak kan behandles i fylkesnemnda på flere måter.

De ulike saksgangsmåtene er:

• Forhandlingsmøtesak

• Samtaleprosess

• Klagesak etter akuttvedtak

• Forenklet behandling

Forhandlingsmøtesak

En forhandlingsmøtesak ligner på en vanlig rettssak.

Saken starter ved at barnevernets advokat sender inn en begjæring til fylkesnemnda, der de forklarer situasjonen slik de ser den, hvilke tvangstiltak de ønsker at skal iverksettes og hvilke bevis de ønsker å føre.

Fylkesnemnda beslutter når forhandlingsmøtet skal være. Det vanlige er at møtet varer 2-3 dager.

I alle saker som behandles av fylkesnemnda, vil man ha krav på advokat. Dersom man ikke ønsker en spesiell advokat, vil fylkesnemnda finne en til deg.

Advokaten din vil ha anledning til å sende inn et skriftlig tilsvar der foreldrenes syn på saken kommer frem, og hvilke bevis foreldrene ønsker å føre. Barnet kan ha rett på egen advokat.

Saken i nemnda starter vanligvis ved at barneverntjenesten går gjennom sakens dokumenter og kort forklarer sitt syn på saken. Foreldrenes advokat vil supplere og kort forklare sitt syn på saken. Deretter forklarer barneverntjenesten seg, før foreldrene forklarer seg. Etter dette vil man høre vitner.

Det normale er at fylkesnemnda består av en Fylkesnemndsleder, et fagkyndig medlem og et alminnelig medlem.  

Fylkesnemndas saksbehandling skal være betryggende, rask og tillitsskapende. I praksis vil det kun ta et par måneder fra barnevernet beslutter at en sak skal behandles av fylkesnemnda, til man møter i fylkesnemnda.

Etter forhandlingsmøtet fatter fylkesnemnda et vedtak.

Dersom man er misfornøyd med vedtaket, kan man ta saken til tingretten innen én måned fra vedtaket er mottatt.

Klagesak etter akuttvedtak

Dersom barneverntjenesten fatter et akuttvedtak, må dette godkjennes av fylkesnemnda.  Fylkesnemnda skal ta stilling til vedtaket så raskt som mulig, og vanligvis innen 48 timer. Dette innebærer at Fylkesnemnda ikke kan overprøve saken grundig eller høre foreldrene, vitner osv. Dersom de godkjenner vedtaket, kan barnevernet umiddelbart iverksette tvangsvedtaket.

Akuttvedtak kan påklages innen tre uker, og Staten dekker da advokatbistand i klagesaker.

Klagen skal direkte til fylkesnemnda. Mange velger derfor å kontakte en advokat, som sender klagen på vegene av klager.

Siden barnet allerede er plassert utenfor hjemmet når klagen kommer inn, skal Fylkesnemnda innen en uke fatte et vedtak. Fylkesnemnda kan derfor ikke ha en like grundig saksbehandling som ved en forhandlingsmøtesak.

Fylkesnemnda kaller inn til et kort møte. Disse tar vanligvis ikke mer enn tre timer. Klager og barneverntjenesten møter sammen med sine advokater. I møtet forteller klagerne og barneverntjenesten hva de mener om saken, og advokatene og nemndleder stiller spørsmål. Det føres kun vitner og legges frem dokumenter dersom tiden tillater det.

Forenklet behandling

Dersom partene er enige, kan fylkesnemnda velge at saken skal behandles uten forhandlingsmøte. Man møter da aldri i fylkesnemnda. Fylkesnemnda fatter et vedtak basert på sakens dokumenter. Dette kan skje dersom partene er enige om forslag til vedtak.

Fylkesnemnda kan også velge at de for eksempel vil høre vitner og partene, men at saken ellers skal behandles skriftlig.

Dersom saken gjelden endring av tidligere vedtak, kan fylkesnemnda selv beslutte at saken skal behandles forenklet, selv om partene ikke er enige i det. Dette kan for eksempel skje i tilbakeføringssaker.

Samtaleprosess

Samtaleprosess skal være et alternativ til forhandlingsmøtesak. Formålet er å se om partene kan prøve å komme til enighet.

I samtaleprosess inviterer nemndlederen partene i saken inn til samtaler. Det er vanligvis 2-3 samtaler.

Samtaleprosess krever at alle partene samtykker til dette. Dersom barnevernet nekter, kan samtaleprosess ikke forsøkes. Alle kan trekke tilbake samtykke på ethvert trinn av saken.

Samtaleprosess kan ikke benyttes ved akuttvedtak.

Ikke alle fylkesnemndene tilbyr samtaleprosess.

TILBAKE

Jeg er en barnevernsadvokat

Brynjar N. Meling

Partner / Advokat

Kontakt oss i dag!

post@smco.no
51 84 20 60