Saksgangen i en barnevernssak

Vi er der for deg når du trenger det
Kontakt oss

Tvangsadopsjon

Tvangsadopsjon, altså adopsjon av barn mot foreldrenes vilje, er uten tvil det mest inngripende tiltak som barnevernloven åpner for.

Barnevernlovens klare utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre. Dette blir kalt gjerne kalt det biologiske prinsipp.

Det biologiske prinsipp fastslår at det er en egenverdi for barn å vokse opp sammen med sine foreldre på grunn av den identitet den biologiske tilknytningen skaper. Dette er lovens uskrevne utgangspunkt. Det er kun alvorlig omsorgssvikt og sterke hensyn til barnets beste, som kan føre til at foreldrene mister den daglige omsorgen for barnet.

Dersom det offentlige overtar omsorgen for barnet, fremgår det av barnevernloven § 4-21 at barnet skal tilbakeføres til sine foreldre hvis foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Dette innebærer at en omsorgsovertakelse i utgangspunktet ikke er endelig.

Adopsjon, eller rettere sagt tvangsadopsjon, bryter helt klart med dette da adopsjon er endelig og ikke mulig å reversere.  

Barnevernloven § 4-20 har følgende vilkår for at adopsjon kan skje:

Foreldrene må være varig ute av stand til å gi forsvarlig omsorg/barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø at det kan føre til alvorlige problemer om barnet skulle flytte – bokstav a)

•Adopsjon må være til barnets beste – bokstav b)

•Adopsjonssøkerne har vært fosterforeldre for barnetog har vist seg skikket – bokstav c)

•Vilkårene ellers for å innvilge adopsjon etter adopsjonsloven må være oppfylt – bokstav d

Barnevernloven bygger også på det mildeste inngreps prinsipp, og det må vurderes om det er mulig å oppnå det samme med et mindre inngripende tiltak enn adopsjon.

Høyesterett avsa den 11. september 2018 en dom om adopsjon, se HR-2018-1720.          

Saken gjaldt en 5 år gammel gutt som ble fratatt foreldrene rett etter fødselen, og gutten hadde bodd hos fosterforeldre i nesten fire år. Han var også svært sårbar og hadde et særlig behov for beskyttelse. Etter en konkret vurdering kom Høyesterett til at det ville være best for barnet om fosterforeldrene fikk adoptere ham. Det ble vist til at det ikke var tale om å rive over etablerte sosiale bånd mellom gutten og hans biologiske familie, idet han etter fødselen ikke hatt noen form for samvær med dem.

Den sakkyndige understreket overfor Høyesterett at en adopsjon ville ha en rekke fordeler for barnet, noe dommerne sluttet seg til.

Høyesterett viste også til tidligere rettspraksis, herunder Rt-2015-110, hvorfra siteres: «de familiemessige båndene som brytes ved tvangsadopsjon, er beskyttet av EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102. Også for barn representerer adopsjonen et inngripende tiltak, som etter FNs barnekonvensjon artikkel 21 derfor bare kan besluttes dersom det er til barnets beste. Foreldrenes interesser må, på den annen side, vike der avgjørende forhold på barnets hånd tilsier adopsjon, jf. Grunnloven § 104 annet ledd og barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1. Jeg viser her til EMDs dom i X mot Norge 28. oktober 2010 avsnitt 66 [EMD-2007-52502], hvor det i tilknytning til forholdsmessighetsvurderingen under EMK artikkel 8 nr. 2 angis som avgjørende at adopsjonen er begrunnet i 'an overriding requirement pertaining to the child's best interests'. Denne saken er samme sak som ble avgjort av Høyesterett i Rt-2007-561. Jeg legger da til grunn at uttrykksmåten i avsnitt 51 i denne høyesterettsdommen – at det kreves 'særlig tungtveiende grunner for adopsjon' – gir uttrykk for den samme normen».

Høyesterett foretok en konkret og helhetlig vurdering i saken hvor hensynet til «barnets beste» ble tillagt avgjørende vekt.

Selv om barneverntjenesten erkjente at de ikke hadde gjort nok for å etablere kontakt mellom barn og biologisk mor så ble dette ikke tillagt vekt fra Høyesteretts side.

Om dette uttalte Høyesterett:

"Den ankende part har kritisert barneverntjenesten for at den ikke har gjort mer for å etablere kontakt mellom C og hans biologiske mor. Barneverntjenesten har selv i noen grad erkjent dette. Det som nå skal vurderes, er imidlertid vedtaket om fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Eventuelle tidligere forsømmelser fra forvaltningen er etter min oppfatning ikke av en slik karakter at de kan få betydning for om adopsjon er til barnets beste. Skulle det være begått feil tidligere, kan det ikke komme C til skade ved den avgjøerlsen som nå skal tas."

Høyesterett fant at det var tungtveiende grunner som tilsa tvangsadopsjon av barnet. I avsnitt 91 heter det: "Jeg er etter dette kommet til at det foreligger særlig tungveiende grunner som tilsier at adopsjon er klart bedre for C enn at han fortsetter som fosterbarn. Det ligger i dette at jeg også finner det klar at det foreligger "exceptional cirumstances" som tilsier adopsjon, og at vedtaket om å samtykke til adopsjon er "motivated by an overriding requirement pertaining to the child's best interests"."

Høyesterettsdommen fra 2018 er helt sentral og avklarer en rekke vurderingsteamer i adopsjonssaker etter barnevernloven § 4-20, og også Høyesterett gjennomgår praksis fra den Europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Det er presisert at tvangsadopsjon kun skal skje når det foreligger «exeptional circumstances», eller «særlig tungtveiende grunner», og at adopsjonen er til barnets beste.

TILBAKE

Jeg er en barnevernsadvokat

Arvid Sjødin

Partner / Advokat

Kontakt oss i dag!

post@smco.no
51 84 20 60