Advokatsamarbeidet Sjødin, Meling & Co har bedt om innsyn i hvor ofte det offentlige vinner i barnevernssakene som behandles i fylkesnemnda, og tallene vi fikk er skremmende.

Det er fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (fylkesnemnda) som behandler sakene fra barnevernstjenesten. I disse sakene er alltid den ene parten det offentlige, altså barnevernstjenesten, og den andre parten foreldrene og/eller barn over 15 år, disse kalles privat part.

Vi har ført flere saker for fylkesnemnda og sitter igjen med et inntrykk av at det svært ofte er det offentlige som får medhold. Vi ønsket derfor å finne ut om dette stemte med virkeligheten.

La oss ta en liten gjennomgang av hva tallene vi fikk viser.

 

Akuttsaker

Den ene typen saker som fylkesnemnda behandler er de såkalte «akuttsakene». Her fatter barnevernstjenesten et akuttvedtak etter for eksempel barnevernloven § 4-6. Etter bestemmelsen annet ledd kan barnet plasseres utenfor hjemmet, uten foreldrenes samtykke. Men, dersom et slikt vedtak fattes, må barnevernstjenesten søke fylkesnemnda om godkjenning av vedtaket innen 48 timer. Her går det med andre ord raskt.

Tallene våre viser at det offentlige får godkjent vedtaket i tilnærmet alle disse sakene. I 2020 ble det behandlet 1194 akuttsaker. Av disse fikk barneverntjenesten godkjenning i 1160 av sakene. Det vil si at det offentlige har en medholdsprosent på 97,15 %. I kun 34 (!) av 1194 saker fant fylkesnemndene at vilkårene for akuttplassering ikke var til stede.

Tilsvarende var resultatet 96 % i 2019, 97 % i 2018 og 2017. Dette viser seg altså å være normalen. Vår erfaring er at det skal svært mye til for at fylkesnemnda ikke godkjenner vedtaket, men at «kontrollorganet» godkjenner en stor andel vedtak er skremmende.

 

Klage på akuttvedtak

Disse akuttvedtakene kan påklages av familiene. Fylkesnemnda har da en uke på seg til å vurdere om vilkårene for akuttvedtak er oppfylt. Også i disse sakene vinner barnevernstjenesten flesteparten av sakene som behandles. I fjor ble det behandlet 521 slik klager. Det offentlige fikk medhold i 433 av disse sakene. Det tilsvarer en medholdsprosent på 83 %. I årene 2017 til 2019 ligger prosenten på mellom 78 % og 81 %.

 

Hovedsaker

I de ordinære «hovedsakene» som behandles av fylkesnemnda er det ikke like stort tidspress og større rom for at begge parter kan komme med sine meninger. Selv om tallene er noe mer positive for den private part, er det likevel slik at det offentlige vinner de fleste sakene også her. Tallene for de fire siste årene viser at det offentlige får medhold i litt i overkant av tre fjerdedeler av de sakene som behandles.

I 2020 fikk barnevernstjenesten medhold i 575 av 655 (det vil si cirka 88 prosent av sakene) saker etter barnevernloven § 4-12 om omsorgsovertakelse. Samme året ble 383 tilbakeføringssaker etter barnevernloven § 4-21 behandlet, i 370 av disse vant barnevernstjenesten. De fikk med andre ord medhold i nesten 97 prosent av sakene.

 

Konklusjon

Tallene viser at det skal svært mye til for at private parter, altså foreldre/barn, vinner i fylkesnemnda. I mange av sakene kan årsaken være at det offentlige sitter på bevisbyrden i sakene de fremmer, og de vil da i de aller fleste tilfeller kun fremme saker dersom de har gode grunner og bevis som kan bekrefte avgjørelsen de har gjort eller ønsker å gjøre. På den andre siden vinner de ofte også i de sakene som fremmes av den private part, som for eksempel tilbakeføringssakene og samværssaker.

Selv om tallene ikke akkurat er positiv lesning for familiene, så finnes det håp. Når sakene kommer til tingretten, opplever vi at den private part har en reell sjanse til å vinne, og erfaringen vår er at vi faktisk vinner barnevernssaker oftere i tingretten. Dessverre finnes det ikke tilsvarende statistikk fra tingretter som kan bekrefte dette inntrykket.

 

Tall: Innhentet fra Sentralenheten for barnevernssaker.