Norges Høyesterett har i dag avgjort tre barnevernssaker. Dommene ble avgjort i såkalt storkammer, som innebærer at hele 11 Høyesterettsdommere avgjør saken.

De tre sakene var til behandling fra 4. til 10 februar, og de fleste med interesse for barnevernsfeltet har ventet i spenning på å se hvilken retning Høyesterett ville gå.

Vi som er advokater i barnevernssaker har forventet Høyesterett ville stake kursen for en ny rettsutvikling og en ny praksis etter de gjentatte fellelsene i Menneskerettighetsdomstolen.

Etter å ha lest dommene fra Høyesterett sitter vi igjen med en følelse av at Høyesterett til en viss grad har startet en snuoperasjon. Men det er mange detaljer og uklarheter som gjenstår. Særlig gjelder det terskelen for omsorgsovertakelse.

EMD har i sine avgjørelser skrevet at omsorgsovertakelse kun skal skje i «exceptional circumstances» dette gjentar Høyesterett, uten å gå nevneverdig inn på hvor listen skal legges. Dette er noe vi savner, og i våre saker for rettsapparatet opplever vi at domstolene fortsatt tar for lett på dette spørsmålet.

Vi i barnevernsadvokatene har gått gjennom de tre dommene og ser en viss utvikling, men likevel ikke nok.

I korte trekk er dette de "nye linjene" vi ser fra Høyesterett:

- Tydeliggjør et behov for sakkyndigutredninger i saker som gjelder omsorgsovertakelse for å skape et tilstrekkelig faktisk grunnlag for så sterke inngrep som omsorgsovertakelse HR 2020-662 avsnitt (78-82) I den andre saken HR 2020-663 kom Høyesterett til at det ikke var behov for at fylkesnemnda/retten oppnevnte en ny sakkyndig når det tidligere hadde vært en sakkyndigutredning i regi av barnevernstjenesten.

- Om samvær sier Høyesterett nå: «Den konkrete vurderingen må ta utgangspunkt i at en omsorgsovertakelse – enten den ventes å bli relativt kortvarig eller mer langvarig – skal være av midlertidig karakter. Målsettingen må være at omsorgen skal føres tilbake til foreldrene så snart omstendighetene gir grunnlag for det, og samværet må fastsettes slik at dette formålet ivaretas best mulig.» Tidligere har en hatt inntrykk av at langvarige plasseringer ikke har samme målsetting om tilbakeføring, dette avviser nå Høyesterett. HR 2020-662 avsnitt 125

- Det har i et hav av barnevernssaker tidligere blitt praktisert et «standardsamvær» på 4-6 ganger i året, under henvisning til Høyesterettspraksis. Grunnlaget for denne praksisen avviser nå Høyesterett om enn noe indirekte. «Som jeg har fremhevet, kan det ikke på grunnlag av norsk rettspraksis oppstilles en slags standardnorm for hvor mye samvær som skal fastsettes. Dette er i god overensstemmelse med EMK artikkel 8.» Vi forventer derfor at domstolene i fremtiden vil vurdere samvær med konkret, og kun sette så begrenset samvær hvor samværene er belastende for barn. I denne saken ble det økt fra 4 til 8 ganger i året. Med bakgrunn i at barnet hadde sterke reaksjoner etter samvær, og at foreldrene hadde begrenset samværskompetanse. HR 2020-662 avsnitt 130.

- Høyesterett presiserer den plikten barnevernstjenesten har til å sette inn tiltak slik at gjenforening kan skje så snart som mulig. Gjenforeningsformålet skal kun oppgis dersom det foreligger helt spesielle og sterke grunner. Høyesterett  skriver i en av avgjørelsene «Staten har en positiv plikt til aktivt å arbeide for at relasjonen mellom barn og foreldre opprettholdes, og at de kan gjenforenes. Dette må innebære at myndighetene kontinuerlig følger utviklingen. Samvær og hjelpetiltak er her viktig.» Dette ser vi at det ofte syndes mot, da barnevernstjenesten ikke tilbyr hjelpetiltak i saker hvor de mener plasseringen er langvarig, denne praksisen forventer vi nå er slutt. HR 2020-661 avsnitt 143.

- Dersom barnevernstjenesten ikke treffer tiltak for å oppnå gjenforening, kan de ikke senere begrunne adopsjonsvedtak med manglende familiebånd HR 2020-661 avsnitt 136.

Oppsummert mener vi i barnevernsadvokatene at Høyesterett har gitt noen retningslinjer for hvordan EMD-dommene skal tolkes. Men vi mener at Høyesterett med fordel kunne gått lenger og vært tydeligere i hva de legger i sine formuleringer.

Vi som jobber med barnevernssaker til daglig er nå beredt til å ta Høyesterett og EMDs synspunkter med oss i pågående og nye saker. Det er sannsynlig at Høyesterett i tiden fremover vil måtte vurdere enda flere saker for å få en endelig avklaring av hva de har ment med sin tolkning av EMD.

Vi håper at EMD fortsetter å felle Norge i de sakene som er til behandling der, og at Høyesterett blir tvunget til å være tydeligere enn det vi ser i disse avgjørelsene.

For de spesielt interesserte anbefaler vi å lese avgjørelsene i sin helhet, det kan gjøres her:

Sak HR 2020-662 Omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær:

https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/hoyesterett/avgjorelser/2020/hoyesterett---sivil/hr-2020-662-s/

Sak HR 2020-661 Adopsjon og samvær

https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2020/mars-2020/hr-2020-661-s.pdf

Sak HR 2020-661

https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2020/mars-2020/hr-2020-663-s.pdf

Andre nyheter

Om du likte denne artikkelen så har vi flere interessante barnevernssaker