Hva skjer med bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten?

Det sendes i løpet av et år rundt 60 000 bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten.

Av disse blir rundt 10 000 meldinger henlagt uten noen videre undersøkelse.

En undersøkelse innebærer at barnevernstjenesten kartlegger barnets situasjon ved å snakke med foreldrene, og i en del tilfeller også snakke med skole, barnehage eller andre som er involverte i barnets liv. Etter en undersøkelse kan saken henlegges, eller det kan foreslås tiltak.

Av de rundt 50 000 meldingene som blir undersøkt ender over 50% med henleggelse enten etter barnevernets vurdering, flytting eller fordi foreldrene ikke ønsker hjelpetiltak. Den største delen (rundt 48%) legges bort etter barnevernets vurdering.

Bekymringsmeldinger kommer fra politi, skole, barnehager, naboer, familiemedlemmer og så videre. De kan komme per brev, per telefon, og i dag er det i flere kommuner lagt opp til at man kan sende inn bekymringsmeldinger digitalt.

Vi i barnevernsadvokatene opplever i mange saker at det sendes bekymringsmeldinger som er åpenbart grunnløse. Tallene som er gjennomgått ovenfor vitner også om at ordningen med bekymringsmelding ikke fungerer optimalt.

For foreldre som får beskjed om at det er mottatt en bekymringsmelding for deres barn oppleves det som svært ubehagelig. De blir som regel kalt inn til et møte uten å få opplyst hva bekymringen dreier seg om. I møtet skal foreldrene forsvare seg mot en eller annen anklage som kan være reell, eller helt uriktig.

Bekymringsmeldingen kan komme fra en melder som står barnet nært, men den kan også komme fra noen som hverken kjenner familien eller barna i nevneverdig grad. I tillegg kan bekymringsmeldingene være sendt fra en person som ønsker å være anonym. Dette gjør det vanskelig å vurdere hvorfor meldingen er sendt og om den har et saklig grunnlag.

Dessverre ser vi ofte at særlig anonyme bekymringsmeldinger blir brukt som middel i alt fra konflikter om barnefordeling, konflikter mellom naboer og i familiære konflikter.

Vi i barnevernsadvokatene oppfordrer alle, både privatpersoner og offentlig ansatte til å tenke seg nøye om før man sender bekymringsmeldinger. Er man faktisk bekymret? Kan bekymringen avkreftes ved å snakke med foreldrene? Er det barnevernstjenesten som best kan hjelpe familien?

Dette er spørsmål alle burde stille seg før man sender en bekymringsmelding. Vårt inntrykk er at alt for få stiller seg disse spørsmålene før de sender en bekymringsmelding!

Saken er basert på tall fra 2017-2019.

Kilde: https://www.ssb.no/barneverng