Man skulle kanskje tro at Norge hadde lært etter Adele Johansen avgjørelsen, hvor Norge ble felt for brudd på EMK artikkel 8, hvor tema også den gang var adopsjon. Men Norge har i løpet av det siste året allikevel fått et stort antall saker mot seg i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Vi som jobber med barnevernssaker er opptatt av at våre klienter skal forstå rekkevidden og betydningen av de forskjellige avgjørelsene. Derfor kommer vi til å gi en kort oppsummering av avgjørelsene og hva de innebærer i praksis.

I dag 10.09.19 kom EMDs avgjørelse i Strand Lobben saken som har blitt behandlet i såkalt storkammer (av 17 dommere fra forskjellige land i Europa). Rettspolitisk ønsker vi å uttrykke bekymring for at de nordiske dommerene fra hhv. Norge, Danmark og Finland voterte for at Norge ikke hadde krenket EMK. Vi liker å tro at vi bor i en rettsstat, hvor respekten for EMK og de menneskerettslige forpliktelser veier tungt. At "vår dommer" stemte for frifinnelse av Norge, gir grunn til bekymring for holdninger blant norske jurister og dommere. Det vises her til at det nylig fra akademisk hold er påpekt at rekruttering av Høyesterettsdommere er skjev, hvor de fleste har bakgrunn fra det offentlige, og rekrutteres fra Oslo. Av de øvrige land var det bare Slovakia som stemte for frifinnelse av Norge.

Resultatet i dommen fra EMD er at Norge ble felt for brudd på menneskerettighetene, mer presist den europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 8. om retten til familieliv. Når det gjelder hvorfor Norge ble felt har flertallet basert seg på ulike grunner.

Det største flertallet i storkammeret kom til at det norske rettsapparatet i for liten grad har balansert hensynet til barnet opp mot hensynet til de biologiske foreldrene. Det er altså den prosessuelle fremgangsmåten som er kritisert av flertallet. Seks av dommerne i storkammeret uttrykker at dette synet er for snevert og at hovedproblemstillingen i saken eller "the real issue" var omsorgsovertakelsen. Dette er meget interessant med tanke på de 22 andre sakene som er til behandling i EMD per i dag.

Denne saken, som ble behandlet i EMDs storkammer skal på et vis legge til grunn et prinsipp for videre behandling av de resterende sakene. Det blir derfor interessant å følge med på hvordan denne avgjørelsen vil ha innvirkning på de neste sakene, samt. hva som blir resultatet der.

Mange av sakene som er sluppet inn i EMD gjelder samværsfastsettelse, også i de sakene synes det ofte å være en manglende balansering av hensynet til barna og hensynet til foreldrene. Forhåpentligvis vil det samme bli bemerket i disse sakene.

Enda en norsk tidligere menneskerettsdommer er bekymret

Tidligere EMD-dommer Sverre Erik Jebens har også kommentert dommen fra Strasbourg i en kronikk i adresseavisen. Slik vi i barnevernsadvokatene leser Jebens er han særlig bekymret på følgende punkter - som vi slutter oss til:

-  Flere domfellelser kan skade Norges internasjonale omdømme

-  Dommen viser mangler ved barnevernets saksbehandling og vurderinger

-  Barnevernet fokuserte ensidig på barnets interesser, i stedet for å la   vurderingen inngå i en familiemessig kontekst

-  Hvis ikke norsk praksis eller den norske barnevernloven endres, vil dette kunne lede til flere domfellelser mot Norge

- Rettssikkerheten til foreldrene i barnevernssaker er ikke god nok, og særlig ikke i adopsjonssaker - siden ankeadgangen er svært begrenset

Vi vil gjennom barnevernsadvokatene.as følge utviklingen i Strasbourg nøye.

Les mer om sakene på: https://rett24.no/articles/norge-felt-i-emds-storkammer

og på https://www.adressa.no/meninger/kronikker/2019/09/20/Ny-dom-fra-EMD-P%C3%A5peker-alvorlige-mangler-ved-det-norske-barnevernet-19971435.ece